En stikling er en av de enkleste gavene å sende med posten, fordi den verken tar mye plass eller veier noe å snakke om. Det som avgjør om den overlever reisen, er hvordan den pakkes, og hvor lenge den er underveis. Jo kortere og mer skånsom reisen er, desto større er sjansen for at stiklingen ankommer i god stand og klar til å vokse videre.
Velg en stikling som allerede er litt vant til å klare seg uten mye vann, gjerne en som allerede har begynt å danne røtter. Pakk roten inn i en fuktig klut eller litt fuktig papir, uten at det drypper, og legg gjerne et lag plast rundt for å holde på fuktigheten underveis. For mye fukt kan gjøre like stor skade som for lite, så det handler om en jevn, moderat fuktighet.
Beskyttelse i konvolutten
En stiv konvolutt eller en liten eske beskytter stiklingen mot å bli klemt under transporten. Legg gjerne litt ekstra polstring rundt selve stengelen, slik at den ikke knekker hvis pakken blir presset sammen med andre forsendelser. Merk gjerne pakken tydelig, slik at den ikke blir liggende lenge på et postkontor eller i en fylt postkasse i solen.
Det er lurt å informere mottakeren på forhånd, slik at stiklingen ikke blir liggende glemt i en postkasse over flere dager før den hentes inn. Jo raskere den kommer i vann eller jord etter ankomst, desto bedre sjanse har den for å slå rot i sitt nye hjem. En kort beskjed om hvordan stiklingen har blitt stelt før avreise, hjelper også mottakeren godt i gang.
Å sende en stikling er en fin måte å dele noe levende med en venn som bor langt unna, uten at det koster stort. Lykkes stiklingen med å slå rot, bærer den med seg litt av avsenderens hage inn i et helt annet hjem. Mislykkes forsøket derimot, koster det verken mye tid eller ressurser å prøve igjen med en ny stikling neste gang anledningen byr seg.
