Noen bærer med seg en lang historie av planter som har visnet, gulnet eller rett og slett gitt opp under deres omsorg. For en slik person er valget av den aller første stueplanten avgjørende for om historien fortsetter, eller om det endelig snur. En plante som tåler litt forsømmelse og uregelmessig stell, er et langt tryggere valg enn en som krever nøyaktig og fast oppfølging.
Det beste stedet å begynne er ofte med en plante som klarer seg med lite vann og tåler å bli glemt en ukes tid uten å ta tydelig skade. Planter med tykke, kjøttfulle blad lagrer gjerne fukt selv, og de tåler derfor uregelmessig vanning langt bedre enn planter med tynne, myke blad som visner raskt hvis de blir stående tørre for lenge.
Færre regler å huske på
For en nybegynner er det en fordel å velge en plante som ikke krever mye lys akkurat på et bestemt sted i huset. En plante som klarer seg i vanlig rombelysning, uten å måtte stå akkurat i vinduskarmen, gir mer frihet til å plassere den der den faktisk ser fin ut, uten å bekymre seg for om den får nok lys.
Det er også lurt å holde antall regler nede i starten. I stedet for å huske både faste vanningsdager, riktig lysmengde og luftfuktighet samtidig, er det enklere å starte med én ting å følge med på, for eksempel bare å sjekke jorden med fingeren innimellom. Suksess med én enkel plante bygger tro på egne evner, og gjør det lettere å prøve seg på flere etter hvert.
Lykkes den første planten, endrer det ofte hele selvbildet fra å tro man mangler grønne fingre, til å oppdage at man rett og slett har manglet den riktige starten. Derfra blir det gjerne lettere å utvide samlingen litt etter litt, med planter som stiller stadig større krav, etter hvert som selvtilliten og erfaringen vokser.
